At dette er en prestisjesak for media og en verkebyll for politikere, det er det ingen som helst tvil om. Plutselig har vinden i asyl og innvandringsdebatten snudd fra “vi må sende alt pakket ut”, til “vi må jo se ann personen vi sender ut da”. I fjor ble det sendt ut 4.615 personer fra Norge, der var særdeles få grupper på Facebook eller profilerte artister som stod i bresjen for å la disse få permanent opphold.

Argumentasjonen for at Maria Amelie skal få opphold i Norge, holder ikke mål isloert sett. De som kjemper for at hun skal få opphold bruker argumenter som at hun er en ressursperson som har lært seg norsk språk, fått en utdannelse og gitt ut bok. Javel, bortsett fra bokutgivelse, så er jeg helt sikker på at mange av de 4.615 personene som ble sendt ut av landet i 2010, også hadde lært seg norsk. Og på tross av at de kanskje ikke hadde en så prangende stillingstittel som forfatter eller journalist, så har nok mange av de bidratt med arbeidskraft. Jeg kjenner til og med til innvandrere som tar utdannelse, selv om enkelte later til å tro at disse ikke finnes.

Det som Maria Amelie har, som gjør at hun skiller seg ut i mengden, er ett vestlig utseende, ett pseudonym som høres eksotisk ut og ikke minst så har hun den fulle oppmerksomheten til kjendis-norge, som ikke nøler med å hive seg i fakkeltog for henne. Hvis hun hadde vasket en ungdomsskole i Oslo og bært navnet Madina Salamova, hadde ingen brydd seg. Uavhengig om hun er masterstudent eller ikke. Over hundre ulovlige innvandrere har blitt sendt hjem siden Maria Amelie ble arrestert 12. januar, der er sikkert ressurspersoner blant disse også.

Der er ingen sjans for at denne jenta ikke blir i Norge nå. Selvsagt kan ikke Stoltenberg si “Det er klart at Maria Amelie skal få bli, hun er jo en sånn kjekk resursrik jente”. Men, Maria Amelie kommer til å få opphold i Norge tilslutt, det er nemlig det sånne kampanjer fører til. Avgjørelsen om utsending blir nok ikke omgjort, til det må der en lovendring til. Men, jeg tror hun kommer til å få arbeidstilatelse i landet og hun får fortsette å være en “resurs for samfunnet og en talsmann for de papirløse”.

Og ikke missforstå, jeg ønsker Maria Amelie alt mulig godt og jeg ønsker helt oppriktig at hun får opphold i Norge og kan få bidra til samfunnet vårt. Men, jeg ønsker også at denne saken skal kunne føre til en mer nyansert debatt. Det kan da vitterlig ikke være sånn at du skal bli behandlet på grunnlag av hvor vestlig du ser ut eller hvilken utdanning du har. Jeg ser ikke problemet med å kunne erkjenne at folk som bidrar til samfunnet, enten de skriver bøker, vasker butikker eller snekrer hus, bør få bli i landet vårt. Jeg ser heller ikke forskjellen på en jente fra Kaukasus, en mann fra Somalia eller en dame fra Pakistan. Så lenge de bidrar, bør ikke opphavsland ha noe å si.

Hvis fokuset blir bevart og Maria fortsetter å være en talsmann for de papirløse, så vil vi kanskje på sikt kunne få en rettferdig og balansert innvandrings og asyldebatt, ikke en debatt som er preget av ploariseringer og fronter mellom ekstrem høyre og ekstrem venstre politikk. Kanskje vi kan få belyst viktige elementer som integreringspolitikken vår. Kanskje, bare kanskje, kan denne saken føre noe godt med seg, for akkurat nå er dette en parodi.

VG melder i dag, i typisk tabloid stil, om at ett verdens største basketballtalenter er en nordmann. Jeg er alltid skeptisk til disse artiklene om opphausing av mer eller mindre suksessrike norske idrettsutøvere, ikke fordi jeg ikke er patriot, men fordi det ikke alltid blir like objektivt fremstilt.

Det som er anderledes med denne artiklen er at VG journalisten Benjamin Bye Åsali har gjort en fantastisk jobb med å finne fakta, sile fakta og skrive en upartisk og god artikkel, på tross av den tabloide overskriften/ingressen.

Jeg gjorde litt graving på egenhånd og det viser seg at denne gutten, hvis tilknytning til Norge er en norsk mor samt en far som spilte basket i Norge i 1980 og 90 årene, med litt flaks kan bli veldig stor over dammen. Han er i allefall stor nok til å være nevnt på ESPN når han valgte å gå fra college laget sitt og reise til europa for å spille i Euroleague.

Oglesby snittet 26 minutter og 13,4 poeng for Clemson Tigers i fjordårssesongen og er den spilleren som scorer nest flest trepoengere pr. spilleminutt i NCAA. Han spilte for det norske U20 laget i EM i Romania i fjor og ble toppscorer i turneringen på tross av at Norge bare ble nummer 11.

Så, jeg synes det var verdt å nevne i allefall, at vår neste idrettstjerne kan bli innen noe så unorskt som basketball og ikke skiskyting eller hopp. Man kan håpe at dette vil gjøre at BLNO og den generelle basketinteressen i landet vil få en oppsving på samme måte som golfen fikk med Tutta og Henrik Bjørnstad og Hockey med Thoresen og Tollefsen.

Lykke til i karrieren ønsker jeg i allefall unge Terrence Oglesby.

Følg meg på Twitter @alfhansen

I lille Sogndal, en bygd med under 7000 innbyggere, hersker det nå strid mellom laget Sogndal Fotball og supporterklubben Saftkokaradn. En strid som bunner i sistnevnte sitt ønske om å få være med å bestemme hvor de skal stå under kamp, samt ett ønske om å få beste pris på sesongkort, noe som ikke er uvanlig i noen norsk fotballklubb.

Denne striden førte til at klubben og supporterne før sesongen brøt sammarbeidet og Saftkokaradn ble en uavhengig supporterklubb. De senere dager har det kommet frem at enkeltpersoner i Saftkokaradn har opplevd grunnløse personangrep fra ansatte i Sogndal Fotball. Dette føyer seg inn i rekken av merkelige valg Sogndal Fotball har tatt i de senere årene og tyder muligens på desperasjon fra ledelsen.

Jeg vokste opp på 80 tallet og husker historiene min far fortalte meg om cup-eventyret i 76, når stadion var så full mot Start at de måtte ha Lerum lastebiler på utsiden der folk stod på karmen for å få med seg at askeladden tok seg til finalen. Nå skal man selvsagt ikke sammenligne en semifinale i 1976 med en Adeccoligakamp mot Sarpsborg og Notodden, men følelsen av tilhørighet og sammhold bør man kunne addresere.

Jeg husker kampene jeg var på på 80 og 90 tallet, der jeg gikk sammen med min far og han var på hils med de i porten og gjerne slo av en prat med banemannskap så vel som trenere. Jeg husker at man fint kunne møte Ingvar Stadheim, Harald Aabrekk, Knut Christiansen og Svein Bakke på Lægreid og ikke sjelden ble min far stående i 20 minutter på K-Senteret og prate med Rolf Navarsete om fotball og løst og fast, mens jeg lyttet og håper at jeg lærte en ting og to om fotball.

I dag virker det som om ledelsen i Sogndal Fotball har mistet kontakten med nærmiljøet og tapt folkeligheten og med all respekt for den økonomiske styringen og det praktiske som Hallèn og co har fått til i Sogndal, i en bygd med 7000 innbyggere, har dere ikke råd til å miste kontakten med supporterne og det er rett og slett fordømt idiotisk å ikke ha kontakten med supporterklubben, som tross alt støtter klubben i tykt og tynt.

Jeg tror hovmod står for fall i Sogndal, spesielt når man ser på hvordan det går med andre klubber som mister sjelen sin som for eksempel Lyn og Viking. Jeg tror rett og slett det er mulig å drive en klubb økonomisk forsvarlig samtidig som man beholder nærheten og ett godt forhold til publikumet sitt. Det er supporterne som betaler regningene til en klubb, sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være og selv om Sogndal har vært velsignet med gode sponsorinntekter både fra Lerum og Sparebanken Vest, så tror jeg ikke denne gleden vil vare evig hvis storparten av medieoppslagene om klubben er negative.

Jeg vil understreke, hvis noen fra Sogndal Fotball leser dette, at jeg uttaler meg IKKE på vegne av Saftkokaradn og jeg uttaler meg ikke for å skade klubben, jeg er en supporter som ser ting fra utsiden og som ikke vil se klubben i mitt hjerte forfalle på grunn av en liten uenighet mellom ledelse og supportere. Jeg vil ikke se klubben min bli nok ett eksempel på grådighet og kapitalisme, noe som i fotballsammenheng aldri har ført noe godt med seg. Jeg oppfordrer alle med hjerte for klubben å møte på kamp og støtte laget, samtidig som jeg oppfordrer ledelsen i Sogndal Fotball til å se seg selv i speilet og erkjenne at man ikke kan fremmedgjøre en supportergruppe på ett så lite sted som Sogndal er.

Husk: Eit folk står samla.

Følg meg på Twitter @alfhansen

Etter at jeg tidligere i bloggen min skrev om Terrence Oglesby, ett basket-talent som har valgt å spille for det norske landslaget, har jeg denne gangen kommet over en hockeyspiller med det halvveis norsk-klingende navnet Dustin Byfuglien.

Denne mannen er riktignok ikke like norsk som Oglesby, i det at han ikke har to statsborgerskap etter det jeg kan finne ut, men likefult høres navnet Byfuglien norskere ut enn de fleste etternavn jeg kan tenke meg.

Så, her måtte det forskes litt. Moren, Cheryl Byfuglien, er norsk i følge denne artikkelen i The Province, en kanadisk lokalavis. Den samme artikkelen tilsier at det bor 30 personer med etternavnet Byfuglien i den lille byen Roseau. I tillegg til dette, så er Dustin sin mor sammen med en mann ved navn Dale Smedsmo, noe som også forsåvidt høres noe norsk ut.

At jeg i overskriften valgte å kalle Byfuglien en hockeystjeren, det var vel kanskje å ta i litt, men etter norske kriterier må han sies å være det. Den omskolerte forsvarsspilleren spilte i fjor 77 kamper i grunnserien og 17 playoffkamper for Chicago Blackhawks. På disse bidro han med 18 mål og 19 assist, noe som må sies å være veldig bra.

Jeg vil følge med denne unge mannen og se om han etterhvert begynner å stå såpass frem at VG eller Dagbladet velger å lage en artikkel om han, interessant er det i alle fall at en med norsk bakgrunn gjør det bra i en av verdens største idretter og verdens mest populære ligaer.

Jeg har sendt denne ballen videre til VG journalist Benjamin Bye Åsali, som gav oss den fantastiske artikkelen om Terrence Oglesby, så får vi håpe på en tilsvarende artikkel om Dustin Byfuglien, selv om det kanskje ikke er like relevant.

Følg meg på Twitter @alfhansen

Følg meg på Twitter @alfhansen